Det gir oppdrift å være del av et skrivefellesskap! Kronikken Det er nok nå! Små barn trenger mer tid med foreldrene sine. ble publisert i Dagsavisen 13/5. Les den her:

Våren 2025 ble jeg med på Ida Jacksons skrivekurs Heksesirkel for første gang. Da åpnet det seg en ny verden for meg – et felleskap med andre skrivende mennesker med veldig variert bakgrunn og i forskjellige livsfaser. Gjennom 8 uker skriver vi på eget prosjekt og gjør skriveøvelser. Når vi er mange som gjør en litt skummel øvelse sammen, så er det lettere å være modig.

Denne våren har jeg klart å gjøre to nye oppgaver, som jeg bare har sett andre gjøre fra sidelinja. Jeg er i gang med Søppelpost-utfordringen, hvor jeg skal poste 90 ganger på 30 dager på nett. Det heter søppelpost, fordi vi øver på å kladde på internett. Vi skal bruke kort tid på hver post, ikke lytte til vår indre kritiker, og øve oss så vi ikke dør av å være synlig på nett (min egen tolkning her).

Fra å ha noen inaktive kontoer er jeg godt på vei til 90 poster på 30 dager. Jeg har oppdaget at å snakke 1 min på Tiktok om hvasomhelst uten å sjekke responsen (poste&ghoste) gir meg kreativt påfyll og inspirasjon til skrivingen. Og jeg har oppdaget hvor lik jeg er søsteren min både i ansikt og uttrykk, og at den som definitivt gir meg mest støtte er tantebarnet mitt som er en ivrig Tiktok-er. Jeg har også repostet på Instagram, og funnet ut hvordan jeg lager karusell både med tekst og bilder og musikk. Så om du aldri har hørt meg snakke / synge, så har du muligheten til det på nett.

Poenget med å være meg selv uten annen agenda er både å høre min egen stemme – hva liker jeg å fortelle om? og så justere kursen etter hvert. Ved å bruke tid på å kladde først, vil min stemme bli tydeligere for meg selv, og innholdet ta mer form etterhvert. Samtidig kan de som liker greia mi finne fram til bloggen min og melde seg på nyhetsbrevet mitt. Så når romanen min en gang i fremtiden kommer ut, kan jeg nå ut til de som vil lese den.

Den andre utfordringen jeg har gjort nå nylig er å skrive kronikk. Ja, jeg har øvd meg de to foregående rundene av Heksesirkel, og har flere utkast i mappene mine på Mac-en. Men i år har jeg også vært i FB gruppa Kronikk med Carina, hvor hun bruker sin lange erfaring som redaktør til å hjelpe folk med kronikkene de skriver. Det hjelper å få et dytt fra de rette folka, for NÅ har jeg sendt inn en kronikk for første gang. Et stort skritt for meg. Den ble avslått to steder, og så ble den publisert i Dagsavisen 13 mai 2026. Les den her: Samme dag ble kronikken Solidariteten har alltid vært selektiv av Marte Oppedal Vale fra samme FB gruppe også publisert. Når jeg så de to kronikkene på Dagsavisen samtidig fikk jeg skikkelig følelsen av at vi er del av en litterær bevegelse som vil prege det offentlige ordskiftet fremover.

Jeg var veldig spent på hva som kom til å skje nå. Kollegaen min liker kronikken, mange i skrivefellesskapet har viderepostet den, og familien har sendt hyggelige kommentarer på sms. Og så fikk jeg sms fra en jeg ikke kjente fra før – Ingeborg Tveter Thoresen. Hun har gjort så mye at du må sjekke bio i linken, men hun er altså en akademisk autoritet innen barnehagefeltet og har skrevet kritiske bøker og artikler. Nå er hun pensjonert, og sendte meg melding for å dele to artikler hun hadde skrevet. Og for å oppmuntre og støtte meg til å ta stafettpinnen videre.

Gjett om det føltes støttende!
Nerden i meg elsket selvfølgelig å få masse gode kildehenvisninger på temaet jeg skriver om.
Her er nok inspirasjon til flere kronikker.
Det kjentes ut som en kattebuss (intern sjargong i skrivefellesskapet, se bilde).

Samme dag ble jeg invitert med på Fyrtårn podcast med Velsemøy Strandabø. Vi er begge med i den nyoppstartede ProduksjonsHubben, men i går var første gang vi hadde en lengre samtale som startet i barnehagen og endte i de lengre tankene rundt menneskeliv. Veslemøy går også under navnet pustedamen, og bare det å snakke med henne gav meg ro og klarhet. Når jeg våknet i dag tidlig var jeg full av inspirasjon etter samtalen vår, og tegnet et digert tankekart over temaer knyttet til barnehage. Jeg har startet og drevet familiebarnehage og en liten Montessoribarnehage, og vært med barna på full tid i mange år, og senere vært kombinert daglig leder og pedagog på avdeling. Du kan trygt si jeg har levd for barnehagen og med barnehagen. Jeg sluttet i barnehagen i 2013, og merker det gjør godt å snakke om hva jeg lærte av det. Det blir supert å bli med på podcast og dele av min kunnskap. Så, for meg er dette DEFINITIVT en kattebuss. Nye fine mennesker inn i livet mitt, og støtte i å formidle mitt budskap.

Les kronikken her:

Vil du ha meg i innboksen? Påmelding nyhetsbrev her: